Borettslaget Kollektivet er et borettslag på Hovseter i Oslo.  Som resten av Hovseter ble Kollektivet også bygget på 70-tallet og det sto innflyttingsklart i 1975/76. Kollektivet består av to høyblokker og en lavblokk med 2, 3, 4 og 5-roms leiligheter. Adressen er Hovseterveien 96, 98, 100 og 102.

Borettslaget Kollektivet er et resultat av et enestående samarbeid mellom tre kvinneorganisasjoner og boligbyggelaget USBL.  I tillegg til helt vanlige leiligheter skulle borettslaget ha et kollektivt «pluss». Forholdene ble lagt til rette for at felles virksomhet, kontakt mellom mennesker, likestilling og trivsel skulle prege nabolaget.

I dag er Kollektivet fortsatt et levende borettslag med beboere i alle aldre og med ulik bakgrunn. Deltakelse i det sosiale livet er helt frivillig, allikvel er fellesskapet, felles arenaer og fellestilbud fortsatt viktig for mange av våre beboere.

Her kan du lese mer om oss mer om vår historie:

«En venn i huset er bedre enn ti på den andre siden av byen»

Kollektivets historie går tilbake til 1962, da Oslo Kvinnesaksforening, Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres Landsforbund og Oslo Yrkeskvinners klubb holdt et åpent møte i Oslo over temaet «Servicehus – en ny boligform?»

I 1968 inngår de tre organisasjonene et samarbeid med Boligbyggelaget USBL om å bygge et borettslag med leiligheter i ulik størrelse og plass for en del servicefunksjoner. Tilbudene beboerne i borettslaget skulle ha var blant annet: restaurant/middagssalong, selskapsrom, fritidsrom, daginstitusjon for barn, fellesvaskeri, rengjøringstjenester og gjesterom.

Kollektivet inngikk som en del av hele Hovseterutbyggingen. Området ble planlagt ut fra de nye tankene om boservice med skole, butikker og sykehjem og vaktmestersentral innenfor området. De første leilighetene var innflytningsklare i 1975, og i 1976 sto både de to høyblokkene og de to lavblokkene ferdige.

Målet med borettslaget, slik en av initiativtakerne formulerte det, var:

«… alle tiltak som vi gikk særskilt inn for, var ment som tilbud for beboerne med henblikk på å lette hverdagen og virke kontaktskapende, men uten noen tvang til å nytte fellestiltakene» (Brynnildsen 1981).

Et av de viktigste tilbudene til beboerne i Kollektivet var matserveringen. I middagssalongen Camilla var det fellesmiddag tre ganger i uka. Etter at man hadde forsøkt ordninger med en ansatt husmor eller levering av mat fra et cateringfirma, dvs. ordninger som bygger på servicehus-prinsippet, gjorde man det slik at fem-seks matgrupper bestående av beboere, sto for matlagingen på omgang. Et annet viktig tilbud var barnehagen som ble drevet av borettslaget og lå i første etasje i den ene høyblokken.

«Det er arbeidsfellesskapet som gir den ekte og gode kontakten oss imellom,»

 

Gjennom -70, -80 og -90-årene hadde en rekke arbeidsgrupper (utvalg) ansvar for utomhusanlegg, avis, vedlikehold, hundehold og sosiale aktiviteter. Uteområdene ble opparbeidet og vedlikeholdt, reparasjoner ble planlagt og utført og ikke minst arrangerte aktivitetsutvalget barneskirenn, juletrefester, juleverksted, 17.mai frokoster, huskonserter og høstfester mm. Pensjonistene hadde sitt eget forum på 12-treffet som ble arrangert med jevne mellomrom på Camilla.

I dag
Selv om de fleste av utvalgene er ikke er aktive lenger, har det gode naboskapet, dugnadene, fellesmiddagene i lokalet Camilla og 12-treffet bestått. Vaskerier og gjesterom er fortsatt i bruk og trimrommet er blitt oppdatert og veldig populært. Barna våre har fortrinnsrett i barnehagen selv om den nå ikke drives av borettslaget.

Jubileum
I 2016 feiret vi 40 årsjubileum med arrangement både for barn og voksne. I beste dugnadssånd skrev en gruppe beboere en bok om borettslagets første 40 år. Boken ble utgitt på Gaidaros Forlag med tittelen: «Fra servicehus til dugnadsfellesskap Borettslaget Kollektivet 1976-2016». Den er gratis for alle nyinnflyttere. Be vaktmesteren om et eksemplar. Andre interesserte kan kjøpe den på vaktmesterens kontor.

 

Deler av denne teksten er hentet/klippet fra Husbankens artikkel: “Boliger med nogo attåt, nye bofellesskap i ett historisk perspektiv” Sitatene kommer fra beboere i Kollektivet fra undersøkelsen til Husbanken.  Klikk her for å lese hele artikkelen